Hopp til hovedinnhold
Anne Bundgård Fuglem
Skrevet av
Anne Bundgård FuglemDesign, rådgivning483 11 598

Kort om WCAG 2.1

I den digitale verden finnes det et mylder av uttrykk og aktuelle tema, men hva innebærer de egentlig? I denne utgaven av Kort om tar vi en titt på den helt nye WCAG 2.1, som er nye anbefalinger for universell utforming vedtatt av W3C.

WCAG 2.1 er et sett nye anbefalinger for tilgjengelighet på nett, som ble vedtatt av W3C nå i sommer. WCAG 2.1 er bakoverkompatibel, noe som vil si at standarden kommer som et tillegg til eksisterende versjon 2.0. Selv om den norske loven, eller forskrift for universell utforming av IKT-tjenester om du vil, enn så lenge tar utgangspunkt i WCAG 2.0, ser vi ingen grunn til å vente med å ta inn over oss de nye anbefalingene. 

Hva er bakgrunnen for de nye anbefalingene?

WCAG 2.0 ble lansert i 2008, en tid hvor man fortsatt stort sett surfet på en PC. Med tanke på hvor mye medievanene våre har forandret seg siden da, kom ikke de nye anbefalingene et sekund for sent. WCAG 2.1 handler naturlig nok mye om å forbedre tilgjengeligheten i mobile grensesnitt. I tillegg har det kommet flere og utdypende anbefalinger som imøtekommer brukere med synsnedsettelser og kognisjonsvansker i enda større grad. Klarspråk er også et tema i 2.1, noe offentlig sektor har hatt fokus på lenge, men forhåpentligvis vil flere jobbe med klarspråk i tiden som kommer.

Hva er nytt i WCAG 2.1?

De nye anbefalingene er konkretisert i 17 nye suksesskriterier. Disse er fordelt på ulike nivåer fra A til AAA, og på ulike fagområder. De nye anbefalingene er altså noe både designere, utviklere og redaktører må forholde seg til.

Alle suksesskriteriene finnes på W3C sine sider, foreløpig kun på engelsk, hvor de kan leses i sin helhet.

Blant det som er nytt vil vi trekke frem:

  • Nettsider skal være responsive: Kort sagt skal nettsider være responsive ned til 320px, og brukere skal ikke måtte scrolle horisontalt for å bruke nettsiden.
  • Brukeren skal ikke bli tvunget til å snu på mobiltelefonen sin: Det er ikke tillatt å låse visningen til landskaps- eller portrettmodus.
  • Lettere å treffe riktig knapp med fingeren og med musepeker: Konkrete krav til trykkeflate og avstander, altså klikkbar størrelse på navigasjonsobjekter, for å gjøre det lettere for alle brukere å treffe riktig knapp.
  • Gi alternativer til komplekse fingerbevegelser ved touch: Pinch zoom og slide for eksempel, er ikke like lett å få til for alle. Jo lavere motoriske krav som stilles, jo mer tilgjengelig er løsningen.
  • Større krav til kontrast øker brukervennligheten: Gjennom WCAG 2.0 kjenner vi allerede til krav til kontrast mellom tekst og bakgrunn, som særlig hjelper svaksynte med å bruke nettsiden. Med Non-text contrast i WCAG 2.1 har det også blitt definert kontrastkrav for grensesnittkomponenter og grafikk, som brukeren er avhengig av for å kunne forstå innhold og generelt bruke nettsiden. Dette gjør at man nå skal sikre at det er god nok kontrast (minst 3:1) mellom bakgrunn og f.eks. knapper, klikkbare ikoner, søkefelt og felter i skjema og avkrysningsbokser, samt informasjonsgrafikk.
  • Det blir en anbefaling å skrive kortfattet: Det hjelper ikke å ha en aldri så mye universelt utformet nettside når det gjelder design og kode, dersom språket er vanskelig å forstå. Klarspråk har lenge vært et tema i offentlig sektor, og vi har de siste årene sett gode eksempler på forenkling og tydeligere språk hos offentlige instanser som for eksempel Skatteetaten.

Hva skjer fremover med det norske regelverket?

DIFI sine nettsider har de enda til gode å omtale WCAG 2.1, men på grunn av EU sitt kommende webtilgjengelighetsdirektiv jobbes det med en revidering av dagens lovverk. 2.1-kravene kommer i neste versjon til å bli en del av den norske loven. Funka har fulgt prosessen med webtilgjengelighetsdirektivet tett og har blant annet skrevet om høringsrunden som har vært, og litt om arbeidet som pågår nå.

Det som er så spennende med EU-direktivet, er at loven også gjelder for intranett og bedriftsinterne løsninger og apper. Motsatt gjelder EU-reglene kun offentlig sektor, og det blir spennende å se hvordan den norske loven forholder seg til dette. På det punktet er nemlig Norge i front, ettersom forskriften gjelder både for offentlig og privat sektor.

Er det nå alle endelig skal skjønne at universell utforming er kommet for å bli, og at det blir bare mer og mer sentralt i utvikling av digitale tjenester? Det er jo lov å håpe!