Hopp til hovedinnhold

Blockchain med Dennis

I dag har de fleste et eller annet forhold til kryptovaluta. Enten de er ivrige spekulanter eller bare har en vag formening om hva Bitcoin er. Men hvilke bruksområder har egentlig den underliggende teknologien – og hvordan går det når sentralbankene selv begynner å skape digitale valutaer? Bli litt klokere med vår blockchain-entusiast Dennis!

La oss aller først ta et steg tilbake. For hva er denne beryktede blokkjeden?

– En blockchain, eller blokkjede, er egentlig bare en måte å lagre data på. Men i motsetning til med en database kan du være helt sikker på at ingen har tuklet med det som står der. Du trenger ingen tredjepart for å godkjenne at dataen er korrekt, fordi den av natur er uforanderlig.

Det er Dennis Janzso som forklarer. Han er utvikler her hos oss, og fullfører for tiden en mastergrad i kommunikasjonsteknologi. Masteroppgaven hans handler om digitale sentralbankpenger (DSP), som vi skal komme litt tilbake til.

Dine penger

Dennis presiserer at det meste du kan gjøre med en blokkjede, kan du altså gjøre også med en vanlig database. Problemet er at databaser er feilbarlige.

– Mange tror at de tradisjonelle systemene fungerer godt som de er, men det gjør de ikke alltid. Én ting er at de ofte har tekniske feil eller svakheter, men fordi dataen er foranderlig, krever systemene også at folk har tillit til dem som holder nøklene.

Det gir opphav til en rekke bruksområder for blokkjeden som en «konkurrent». Den vanligste er som betalingsmiddel.

– Kryptovalutaer har den store fordelen at du faktisk eier pengene dine. De eksisterer på blokkjeden, og du kan flytte dem rundt som du vil. Det bankene på sin side gjør, er egentlig bare å gi deg en interface mot sine interne databaser. De pengene eksisterer ikke på samme måte, sier Dennis.

Eierskap til dataene

Dette med eierskap er et viktig poeng, mener Dennis. For det er selvsagt ikke bare penger som kan leve i blokkjeden.

– Det samme prinsippet gjelder for dataene dine, og det gjør personvern til et annet viktig bruksområde her. I dag ligger dine egne data strødd omkring, og du aner ikke hvem som eier dem eller om noe er tuklet med. Med blokkjedeteknologi kan du faktisk ta eierskap til dine egne data.

Et blokkjedebasert register ville kunne fortelle deg om noen har lest eller redigert det du ønsker å ha kontroll på. Og du kan stole på at det er riktig.

– Det er et stort steg frem for eksempelvis eiendomsregistre eller andre viktige loggbøker. Vi ser også at det begynner å bli mulig for hver enkelt av oss å tjene penger på å selge våre egne data, men det er mulig først når vi faktisk eier dem. 

Litt bedre

Andre bruksområder er eCommerce og quality assurance. Flere større selskaper bruker allerede i dag blokkjedeteknologi til å autentisere at noe er «ekte vare».

– Dette gjelder alt fra luksusgoder som kunst, mote og vinflasker til konsertbilletter og programvare. I tillegg ser vi at i forsyningskjeder ellers, for mat for eksempel, brukes blokkjede til å kunne «følge» en vare gjennom livsløpet. Du scanner en strekkode og kan følge et biffstykkes liv fra gård til gaffel.

Det er ikke nødvendigvis revolusjonerende, påpeker Dennis, men det er ganske mye bedre. Slik er det kanskje også med de digitale sentralbankpenger han skriver oppgave om.

– De fleste penger i dag er jo allerede digitale, og for folk flest fungerer de godt nok. I alle fall i vesten. Så spørsmålet er hvordan blokkjeden kan gjøre dem enda litt bedre?

En lang vei å gå

Det er dette Norges Bank ser på med sitt forskningsprosjekt om den digitale krona. Det gjør også Riksbanken i Sverige, som har jobbet frem sin «E-krona» siden 2016. Men forsvinner litt av poenget når det er sentralbankene selv som kontrollerer blokkjeden?

– Det er dette som er det store spørsmålet. En blokkjede er til å stole på nettopp fordi den er desentralisert. Hvis én aktør kontrollerer hele maskineriet, vil mange innvende at du like godt kunne brukt en database. Men tillit er uansett ikke mangelvare i et land som Norge, og vi har et velfungerende bankvesen. 

Fordelene må derfor kunne høstes andre steder. Vanlig argumenter er at en DSP vil kunne fjerne de private bankenes betalingsmonopol – og med det øke konkurranse og innovasjon. Du får også høyere effektivitet med et sentralt, digitalt system, kontra at hver bank har sitt eget. Det kan gi transaksjoner på sekunder i stedet for timer eller dager.

Dennis tror imidlertid det er en lang vei frem dit.

– Pilotprosjektet fra Norges Bank er en seriøs vurdering, men det er mye de må løse på veien. Hvordan skal valutahandel fungere? Hvilken effekt har det på pengepolitiske verktøy som pengetrykking og inflasjonsstyring? Å håndtere makroøkonomien i dette vil være en stor utfordring, sier han og avslutter:

– Men jeg tror vi vil løse det over tid. Det viktigste er at vi får en overgangsfase hvor implementeringen skjer sakte og finurlig.