Slik knekker du UX-koden
Enhver designutfordring har gjerne mange ulike og fullverdige løsninger. Nøkkelen ligger ikke i å finne den “riktige” løsningen, men å få svar på de riktige spørsmålene.
En løsning for både bedriften og sluttbrukeren
Svarene hjelper deg med å stegvis utvikle en løsning som både bedrift og sluttbruker faktisk vil ha – og klarer å bruke.
Godt UX-design handler ikke om å lage alt perfekt med en gang, men om å bevege seg sakte, men sikkert mot et bedre produkt gjennom dialog med brukere. Dette er kjernen i godt og intuitivt brukeropplevelsedesign (populært forkortet UX-design etter den engelske oversettelsen: user experience design).
God brukeropplevelsedesign er fraværet av dårlige opplevelser
Det er ofte lettere å forklare hva godt design er ved å fortelle historier om dårlig brukeropplevelsedesign. Felles for de fleste, er at de gjerne glemmer å ta hensyn til hvem brukeren er og hvilken situasjon de befinner seg i.
– Brukeren av for eksempel hurtigladere hadde tidligere en overvekt av framfuse tech-folk som var tidlig ute med elbil og som hadde høy systemforståelse. Men det er ikke tilfellet lengre. “Alle” har elbil i dag. I dag skal både bestefar på 68 år, og den usikre tenåringen på 19 lade elbilen sin på en hurtigladere langs veien. Så hvem brukeren er, har forandret seg, forteller Audun Støren, Senior UX Designer i Increo.
Audun definerer et godt brukeropplevelsedesign som at du får løst det problemet du har, innenfor den tiden du har, uten at du endrer sinnstilstand i retning av det verre. Hvordan matcher da hurtigladerens design med dagens brukere?
– Du avslutter et møte for å hente i barnehagen på andre siden av byen. Du har under en halvtime. Du er stressa, det sludder og bilen nærmer seg tom for strøm. Du svinger inn foran en hurtiglader du ikke har brukt før. Både klokka og strømmen går. Ut av bilen, opp til hurtigladeren. Du må laste ned en app, lage en profil, fylle inn kontaktinformasjonen din. Og for ikke å glemme, legge inn betalingskort som fordrer å vite hvor lommeboka er. Pass også på å ikke bruke for lang tid (på å f.eks. lete etter lommeboka) så betalingsløsningen kutter, og du må oppdatere siden og fylle ut all informasjon på nytt.
– Dette er et typisk eksempel på manglende brukerforståelse. Hvorfor i alle dager kunne man ikke ha betalt helt touch free med kort eller mobil, og puttet inn ladekabelen uten noe mer mas? Det er klart det finnes brukere av hurtigladere som elsker apper og husker all kortinformasjonen sin utenat, og aldri er for sent ute til å hente i barnehagen heller. Så for dem er kanskje dagens løsninger helt intuitive, men da er brukeropplevelsen designet for behovene til et svært smalt utvalg av dagens hurtiglader-brukere.
For å skape friksjonsfrie opplevelser er det nødvendig å ha med seg et bakteppe av hvem dagens brukere er og deres mentale kapasitet når de opplever designet. Enhver god designer av brukeropplevelsedesign starter altså designprosessen sin hos brukeren.
“Users spend most of their time on other sites. This means that users prefer your site to work the same way as all the other sites they already know.” -
En god brukeropplevelse skjer på intuisjon
Det å vite hva som er intuitivt for brukeren er en kunnskap man aktivt må jobbe for å tilegne seg. Det er vanskelig for én designer å designe noe til noen med helt andre assosiasjoner enn designeren selv. Folk har ulike preferanser, og kjenner du ikke universet brukeren lever i, er sannsynligheten for å designe en helt friksjonsfri opplevelse for nettopp denne brukeren ganske liten. For eksempel må du vite hvem brukerne dine er, hvilken situasjon de befinner seg i og hva de er vant med fra før. All denne informasjonen danner grunnlaget for å designe noe som gjennomføres på autopilot.
Design er nemlig ikke utelukkende én spesiell form for kunnskap, det er en måte å tenke på. Designtenkning (oftest omtalt som design thinking) er en designfilosofi som handler å anvende brukerinnsikt til å jobbe ut ideer, definere potensielle løsninger, utføre prototyper og testing. Før man går rundt i ring og hopper frem og tilbake mellom fasene for å jobbe ut et best mulig produkt, basert på den brukerinnsikten man har.
Les mer om design thinking – og hvorfor du bør kjenne til det.
Ingenting lever i et vakuum
– En av de aller viktigste tingene vi gjør er å lage brukerreiser som beskriver situasjoner som kan være litt ekstreme, bare for å forstå at systemet vi jobber med å designe, ikke lever i et vakuum.
– Vårt system kan være den fjerde tingen brukeren gjør samtidig, så man må huske å gjøre ting enkelt. Igjen når man lader bilen; det er ikke noe vanskelig å legge inn et bankkort i en app hvis det er det eneste du gjør. Forutsatt at du har bankkortet tilgjengelig. Men når det er sludd, kaldt og du skal hente ungen om 10 minutter og mobilen er våt på skjermen og kortet ligger nederst i veska siden du i grunnen har gått over til Vipps. Da er designet for hurtigladerne plutselig ganske lite tilgjengelig for alle oss med begrenset mentalt overskudd.
Alle designprinsipper bygger på ønsket med å frigjøre mental kapasitet hos brukeren. Å gi folk rom til å fullføre den oppgaven de har bestemt seg for å gjøre – uten å prakke på dem unødvendige handlinger eller mer informasjon er viktig og vanskelig.
Ikke design hjulet på nytt
Når du er i en stresset situasjon har du begrenset mentalt overskudd til å gjøre kompliserte oppgaver i fremmede systemer. Du handler i større grad på intuisjon og tar raskere og mindre gjennomtenkte avgjørelser.
Den bransjedefinerende boken Laws of UX – Using Psychology to Design Better Products & Services av Jon Yablonski handler om det psykologiske aspektet ved design. Boken har samlet små konkrete “lover” om strukturen et endelig produkt må ha for å harmonere med hvordan hjernen vår oppfatter ting rundt oss. Disse lovene, eller prinsippene fungerer som rettesnorer for hvordan et produkt skal designes for at brukeren ikke skal trenge å koble på vurderingsevnen for å forstå produktet.
– For å designe systemer som folk i stressede situasjoner potensielt skal bruke, må systemene være gjenkjennbare. Du skal kjenne igjen det du ser, og dermed ikke måtte tenke over det du skal gjøre – det skal bli et intuitivt gjøremål. Dette prinsippet fungerer helt ned på mikro-tekstnivå. For eksempel, hva skriver du på en knapp, skriver du [slett] eller [fjern] på knappen som skal hive et dokument i papirkurven? Skriver du [kjøp] eller [gå videre] i nettbutikken?
Alle disse små tingene er det som gjør at brukeren slipper å stoppe opp og vurdere betydningen av designet, men heller kjenne det igjen fra tidligere og får sånn unnagjort gjøremålet sitt problemfritt, på intuisjon og autopilot.
– En god UX-designer skal ikke finne opp hjulet på nytt. Du skal rett og slett ha veldig gode grunner til å begynne med noe helt annerledes. Om du gjør det, risikerer du fort at folk ikke skjønner hvordan de kan bruke produktet ditt. Da forsvinner den intuitive lettheten i brukeropplevelsen og brukeren må begynne å ta aktive vurderinger for å kunne bruke produktet ditt, avslutter Audun, Senior UX Designer i Increo.
Å knekke UX koden handler om å forstå behovene og referanserammene til brukerne dine, og situasjonen de er i, for deretter å stegvis utvikle løsningene som både bedrift og sluttbruker faktisk vil ha – og klarer å bruke. På den måten kan du lage en opplevelse der brukeren ikke må tenke seg om, et såkalt intuitivt design.
Så hva er de riktige spørsmålene du må stille for å finne referansene til din bruker? Her finnes dessverre ingen steintavle, men her er våre fire beste spørsmål å begynne med:
- Hvilken situasjon er kundene i når de bruker produktet/nettsiden din?
- Hvilke andre produkter og tjenester bruker de? (Hva er referansene deres?)
- Hvilken oppgave er det de egentlig prøver å løse? (Hente i barnehagen?)
- Kan du gjøre det enklere for brukeren ved å ta noe bort?
