Brukersentrert design, men for hvilken bruker?
Når nye løsninger skal utvikles, må vi ta hensyn til hvordan endringer påvirker hele økosystemet, og ikke bare en enkelt brukergruppe.
Systemisk design handler om å skape helhetlige løsninger i komplekse systemer der flere aktører, behov og teknologier er involvert. I helsevesenet betyr dette å forstå samspillet mellom pasienter, helsepersonell, regelverk og teknologiske systemer.
En kompleks designutfordring
Å utvikle gode systemer starter ofte med de vanskeligste spørsmålene. Designprosesser er brukersentrerte, noe som betyr at vi bygger løsninger basert på behovene til de som skal bruke dem. Men hva skjer når det ikke er åpenbart hvem som er den primære brukeren? Dette var utfordringen Helsedirektoratet stod overfor da de skulle utvikle et nytt system for håndtering av helsedata.For å sikre et solid fundament for systemet, måtte vi først forstå hvordan data kunne samles inn med høyest mulig kvalitet – før vi i det hele tatt begynte å bygge systemet.
Teknologi
Besøk nettsted
Utfordringen: Enkel navigering i et komplekst univers
Helsedata: Kritisk innsikt for et velfungerende helsevesen.
Innsamling av helsedata er en bærebjelke for utviklingen av helsevesenet. Hver dag rapporterer tusenvis av helseansatte informasjon til ulike registre. Disse dataene analyseres, forskes på og brukes til å forbedre tjenester, prosedyrer og beslutninger i helsesektoren. Men for at dataene skal ha verdi, må de rapporteres strukturert, på en måte som muliggjør presis sortering og analyse.
Utfordringen? Helsesystemene er i kontinuerlig endring. For å håndtere denne dynamikken, måtte vi utvikle et system som ikke bare registrerer data, men som også gjør det enkelt for brukerne å navigere i komplekse og stadig oppdaterte retningslinjer.
En stadig voksende dokumentasjon
Dokumentasjonen som beskriver hvordan data skal rapporteres, er omfattende. Til enhver tid består den av omtrent 400 sider med instruksjoner til rundt 4000 helsearbeidere i hele landet. Disse retningslinjene oppdateres to ganger i året, men før prosjektet var det ingen søkbarhet i endringene.
Dette førte til utfordringer: Helsepersonell måtte selv finne og forstå hvilke endringer som var relevante for deres arbeid.
Manglende oppdateringer kunne påvirke datakvaliteten og i verste fall svekke beslutningsgrunnlaget for helsevesenet. Store variasjoner i teknologisk kapasitet og ressurser mellom store helseforetak og mindre klinikker gjorde det vanskelig å finne én løsning som passet alle.
Løsningen: Designsprint og brukertesting
For å møte denne utfordringen samlet vi utviklere, systemeksperter og ledere i Helsedirektoratet til en intensiv designsprint.
Målet var å skape en digital prototype som kunne:
- Gjøre dokumentasjonsendringer søkbare og lettere tilgjengelige.
- Tilpasse informasjonen til den enkelte helsearbeiders spesifikke behov.
- Redusere tiden helsepersonell brukte på å finne riktig dokumentasjon.
Prototypen ble testet på spesialister i helseforetak og integrert i de to store helsesystemene som er i bruk i dag – Helseplattformen og DIPS.
Resultater og lærdommer
Sprinten avdekket flere viktige innsikter om utfordringene ved store systemer:
Brukerforskjeller: Mens store helseforetak har omfattende ressurser og teknisk kapasitet, kan et tannlegekontor i en distriktskommune ha helt andre behov og begrensninger. Systemet måtte derfor tilpasses ulike brukere.
Forenkling er nøkkelen: For å sikre høy datakvalitet måtte vi fjerne flest mulig hindringer i prosessen med å finne og forstå oppdatert dokumentasjon.
Tilpasning brukerbehov: Brukere har ulike behov for å se avhengigheter i systemet og vi testet hvordan de ville navigere seg fram til informasjon på en måte som var nyttig for deres utgangspunkt.
Tilpasning til arbeidsflyt: Brukerne må enkelt kunne integrere systemet i sin daglige arbeidshverdag, uten at det skaper unødvendig friksjon.
Veien videre
Systemisk design må være fleksibelt og responsivt for å tilpasse seg endringer i teknologi og rammebetingelser. Ved å sette brukeren i sentrum – og tydelig definere hvem brukeren faktisk er – har Helsedirektoratet tatt et viktig skritt mot et mer effektivt og brukervennlig helsedatasystem.
Prosjektet viser hvor avgjørende det er å starte med innsikt før man utvikler teknologi.
Resultatet? Et system som gir bedre forutsetninger for kvalitetssikret datainnsamling, enklere arbeidsflyt for helsepersonell og et sterkere beslutningsgrunnlag for helsevesenet.
Med denne tilnærmingen bygger vi ikke bare teknologi – vi bygger løsninger som virkelig fungerer for de som trenger dem mest.
