Gå til innholdet
Lukk

Be om gratis og uforpliktende møte

Vi hjelper deg med å planlegge ditt webprosjekt!
RadDatePicker
RadDatePicker
Open the calendar popup.Open the time view popup.
Lukk
Meld deg på nyhetsbrev fra InCreo! Vi sender deg gode tips og råd, eksklusive kurs og seminartilbud, og annen informasjon som hjelper deg med å lykkes på nett! Det kommer ut omtrent en gang i måneden, og inneholder alltid dagsaktuelle temaer.
Morten Wikstrøm
Morten Wikstrøm
Daglig leder
morten@increo.no
Tlf: 97690017


Informasjonsarkitektur – økt inntjening, reduserte kostnader

Ved å hjelpe brukerne av webløsningen til å nå sine mål, når vi også bedriftens kommersielle mål. La oss derfor øke inntjeningen og redusere kostnadene ved hjelp av informasjonsarkitektur (forkortet: iA). Her følger en kort innføring i temaet.

iA og definisjonen
Det finnes mange lengre definisjoner på informasjonsarkitektur (blant annet bruker Peter Morville & Louis Rosenfeld over en side på å definere begrepet i boken Information Architecture for the World Wide Web). Som tilhenger av enkelhet benytter jeg meg av Wikipedia sin norske definisjon: «Informasjonsarkitektur er en fagdisiplin som har som viktigste aktivitet å beskrive en modell eller et konsept for informasjon». Stikkordene er altså å modellere eller konseptualisere informasjon. Om jeg får lagt på «for å hjelpe brukeren til å nå sine mål» til slutt, synes jeg dette er en god definisjon.


iA i prosessen
En klassisk webprosess går fra abstrakt til konkret. Man starter som regel med å avklare formål/hensikt med en webløsning. Men ser på brukernes behov knyttet til løsningen (hva skal den konkret gjøre for brukeren?) og videre på den strategiske forankringen i hvorfor bedriften skal satse på web (hva skal den konkret gjøre for selskapet?).

På bakgrunn av det overnevnte er tradisjonelt det neste skrittet å avklare innholds- og funksjonalitetsbehovet til løsningen. So far, so good. Man har avklart et formål/hensikt med prosjektet og man har fått bekreftet at det er i henhold til selskapets strategi. Videre har man overordnet et bilde på hvilket innhold man må få på plass, og hva løsningen vil kreve av teknisk funksjonalitet.

Derom løsningen er forholdsvis omfattende, er det nettopp her informasjonsarkitektur bør bli neste skritt i prosessen. Mange ville kanskje her hoppet rett på det visuelle designet. Om det dreier seg om en simpel løsning med lite innhold og det er moderate krav til teknisk funksjonalitet er dette helt greit. Er det derimot snakk om en større og krevende løsning anbefaler jeg deg å lese videre.

iA sine oppgaver
Informasjonsarkitektur sin overordnede oppgave er å skape en brukervennlig løsning for målgruppen(e). Hva som er brukervennlig er det altså målgruppen som bestemmer, og slik sett bør du huske at brukervennlighet er subjektivt. Hva du personlig synes er brukervennlig er strengt tatt ikke interessant – dette er det brukerne som til syvende og sist vil avgjøre.

For å nå målsettingen om en brukervennlig løsning er det noen oppgaver man må løse. Jeg vil våge meg til å forenkle en informasjonsarkitekts oppgaver til følgende tre:

1. Identifisere informasjonselementene
2. Beskrive, navngi, gruppere og prioritere
3. Strukturere, designe og legg til rette for gode brukeropplevelser

1. Identifisere informasjonselementene
Denne prosessen har som mål å avklare alt innholdet som skal inn i webløsningen. Prosessen resulterer i en innholdsoversikt – f.eks. et Excelark som lister ut alle informasjonselementene. Prosessen er sunn, da den gir deg muligheten til å finne innhold som kanskje ligger i dagens webløsning som det ikke er behov for og kan fjernes, samt kartlegge hva det er behov for av informasjon men som ikke finnes og derfor må skaffes til veie.

2. Beskrive, navngi, gruppere og prioritere
Når man har identifisert informasjonen og fått på plass en innholdsoversikt, starter arbeidet med å gruppere og kategorisere de ulike informasjonselementene. For denne jobben finnes det mange verktøy og metoder. Noen av de mest tradisjonelle er labling, fargesystemer, kortsortering og flytkart. En modell som jeg mener overordnet kan hjelpe deg å løse oppgaven knyttet til dette nivået er kjernemodellen (Se Netlife sin presentasjon av kjernemodellen her»). Modellen er praktisk og har som hensikt å prioritere informasjonen, gjøre den lett tilgjengelig og videre balansere bruker- og forretningsmålene til løsningen.

Andre elementer man bør ta hensyn til når man skal gruppere og prioritere informasjon er historikk, statistikk og brukerdata. Sitter man på data om hvordan brukerne fram til dags dato har benyttet den eksisterende løsningen (for eksempel ved hjelp av Google Analytics) har man gode forutsettinger for prioriteringsarbeidet. Man vet hva som er ”hot” innhold, og som derfor må prioriteres. Videre vet man hva som er sekundærinformasjon og som ikke trenger å få like stor fokus i løsningen.

Ved navngivning av informasjon synes jeg triggerordfilosofien er god, med at man navngir informasjon på brukernes premisser, og fokuserer på å holde på brukerne og hindre avstøting. Du kan lese og lære mer om triggerord her»

3. Strukturere, designe og legg til rette for gode brukeropplevelser
Har man gjort jobben godt i de to foregående stadiene, har man nå de beste forusettinger for å lykkes med å oppnå gode brukeropplevelser. Man har kartlagt informasjonen som skal inn i webløsningen og videre prioritert den. Man vet hvor mange "rom huset skal romme” og man vet hvilken funksjonalitet de ulike rommene skal inneha. Det som nå gjenstår er altså å tegne plantegningene. For de som leste bloggartikkelen om interaksjonsdesign, vet man at det er nettopp interaksjonsdesignjobben som nå gjenstår.

Prosessen med interaksjonsdesignet vil avgjøre webløsningens navigasjon, hvilke elementer som skal med i løsningen, størrelse og plassering - og man ender opp med de ferdige ”plantegningene” på løsningen. Plantegningene blir videre retningsgivende for det visuelle designet og den tekniske løsningen, og vil i stor grad bli bruksansvisningen for designeren og utvikleren som skal sy sammen den ferdige løsningen.

iA = økt inntjening og reduserte kostnader
Til slutt tenkte jeg å belyse poenget med hvorfor informasjonsarkitektur bidrar til økt inntjening og reduserte kostnader gjennom et (noe trivielt) eksempel.

Se for deg at du driver en nettbutikk som selger bøker. For kundene dine vil tilfredsheten være lav om de ikke kjapt finner boka de leter etter. I verste fall, om de ikke finner den, vil de gi opp og heller besøke en annen butikk for å finne boka. Dette vil kunne skape blant annet irritasjon, redusert omsetting og negativ vareprat.

Om brukeren derimot fant boken uten problemer, og det var tilstrekkelig informason om boken til at brukeren er føler seg trygg nok til å kjøpe, vil han sitte igjen med et godt inntrykk av handelen. I tillegg til at man faktisk oppnådde et salg, er sjansen større for at brukeren sjekker her først neste gang han skal kjøpe et lignende produkt.

For de som jobber med nettbutikken vil manglende struktur og logikk i løsningen gi enda flere utfordringer. I den tekniske løsningen kan man for eksempel finne mye duplisert funksjonalitet, ettersom nettstedet har fått ny og endret funksjonalitet uten en god overordnet plan. En grundig informasjonarkitektur gjør det enklere å bygge en solid grunnstruktur for den tekniske løsningen, og man kan samtidig se hordan administasjonssystemene skal utvikles.

Informasjonsarkitektur gir besparelser både innen opplæring, administrasjon og design, og arbeidet med den tekniske løsningen. Min påstand er altså at god informasjonsarkitektur bidrar til økt inntjening og reduserte kostnader.

«Simplicity is the ultimate sophistication»
- Leonardo Da Vinci

Først publisert 28.01.2009



Oppdatert