Hopp til hovedinnhold

Fagspalten med Cecilie Staude

Cecilie Staude - intervju fagspalten

I dagens fagspalte har vi tatt en prat med selveste Cecilie Staude. Staude er høyskolelektor og foreleser ved Institutt for markedsføring på Handelshøyskolen BI. Hun er i tillegg forfatter, foredragsholder og rådgiver innen fagfeltet markedskommunikasjon og digitale mediekanaler.

Hva var det mest spennende som skjedde på jobb i fjor?

Det som var mest inspirerende var i alle fall da norske myndigheter ved to anledninger kjøpte 250 plasser på kurset mitt i Bærekraft som Konkurransefortrinn – til arbeidstakere som ufrivillig hadde havnet på sidelinjen av arbeidslivet som følge av koronakrisen. I en presset arbeidssituasjon var akkurat det en skikkelig opptur!

Hvordan har du tilpasset deg den nye hverdagen etter 12. mars 2020?

Den nye hverdagen har fått store konsekvenser for både lærerrollen, studentrollen og ikke minst læringsmiljøet hos oss på BI: Da vi stengte dørene og sendte tusenvis av studenter inn i ukjent terreng med hjemmeskole i mars, ble studentene våre over natten nettstudenter uten å ha valgt det selv! En stor utfordring er at studentene ofte møter på digital undervisning med kamera skrudd av, altså svarte skjermer. Uten å se hverandre blir det vanskelig å skape faglige fellesskap som bidrar til læring og engasjement. Akkurat det gjør meg veldig frustrert.

Hvem er du på hjemmekontoret?

Jeg tillater meg å lese avisen på sengen om morgenen nå som vi har hjemmekontor! Og for å få gjort jobben min ordentlig er jeg avhengig av å kle meg opp fra topp til tå som om jeg skulle dratt på jobb i Nydalen. 

Ellers prøver jeg å ha en god struktur og en fast rytme, slik at jeg har tydelige skiller for når jeg er på jobb og når jeg er hjemme. Men det kan skli litt ut noen ganger, særlig når jeg har hyttekontor på Skeikampen. Da frister ofte skiløypene – uten at jeg føler at produktiviteten blir skadelidende av den grunn.

Hva gleder du deg mest til å komme i gang med i løpet av dette året?

Jeg er veldig opptatt av hvordan næringslivet kan skape lønnsomhet av bærekraft om dagen. Og i år har jeg planer om å sette i gang et prosjekt der jeg skal se på hvilken kompetanse studenter som uteksamineres fra såkalte grønne studier etter 2025 bør ha, samt hvordan vi som utdanningsinstitusjon bør tenke og handle for å kunne gi studenter den kompetansen fremtiden vil kreve. Det gleder jeg meg til å sette i gang med.

Hvilke trender tror du vi vil se mer av i tiden som kommer?

Jeg tror koronakrisen vil skape varige endringer i arbeidsdagen til mange ansatte. Den største og mest varige endringen vil være økt bruk av digitale verktøy på norske arbeidsplasser. Det stiller nye krav til ledere som må tilrettelegge for større fleksibilitet på hvor de ansatte utfører jobben – samtidig som behov for sosialt samvær, fellesskapsfølelse, inspirasjon og engasjement må ivaretas.

Hvem inspirerer deg, og er det noen spesifikt du følger for å tilegne deg ny kompetanse og innsikt?

Jeg inspireres veldig av BI-kollegaen min Per Espen Stoknes. Han har doktorgrad i grønn økonomi og leder senter for Grønn Vekst her på BI. Jeg er også stor fan av bærekraftseventyrerne Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersen fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Gutta er blant landets fremste forskere på sirkulære og bærekraftige forretningsmodeller og driver egne foretak innen ombruk. Podkasten deres, Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen, anbefales på det varmeste. Jeg lærer enormt mye fra dem.

Hvor ligger de største digitale mulighetene fremover, slik du ser det?

Ved hjelp av teknologi er måten vi lærer på i endring. Ta mobilen, for eksempel. Den er blitt både oversetter, navigasjonsinstrument og kommunikasjonskanal. Alt fra klokker til briller med internettforbindelse gjør at læring foregår på mange arenaer. Det må vi som jobber med utdanning ta innover oss. Og fremover må vi utvise mer forståelse av og kompetanse i å bruke digitale ressurser til det beste for studentene våre.

Til slutt: Hva er ditt viktigste råd til bedriftseiere og ledere?

Den digitale utviklingen forandrer rammebetingelser i alle bransjer, og tiden roper om endringsevne og strategivalg for digitalisering i norsk næringsliv. Men ikke alle vil overleve en digital transformasjon. Derfor må du sørge for å ha nøkkelkompetanse. Det krever ofte å få inn nye folk som del av staben, men også å oppdatere de ansatte du allerede har. Dette krever en organisasjon hvor læring står i fokus, som en investering for fremtiden.