Hopp til hovedinnhold

Nå har det skjedd! INCREO + Imbera har blitt ett. Les mer om sammenslåingen

Fagspalten med Arne Krokan

Arne Krokan

Arne Krokan er professor ved NTNUs institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Han har gitt ut flere bøker rundt temaet digital transformasjon og er en ettertraktet foredragsholder.

Hva var det mest spennende som skjedde på jobb i fjor? 

– Jeg byttet institutt på NTNU, og det var som å slutte og begynne et helt annet sted. Siden jeg ikke fikk lov til å bruke de gamle kursene mine der, måtte jeg kaste meg rundt og lage noe helt nytt. Da tok jeg tak i de to tingene som betyr mest for mange organisasjoner, digital transformasjon og bærekraft, og laget et emne som heter akkurat det. 

– I tillegg har jeg utfordret NTNU ved å gjøre noe politikerne har etterspurt, nemlig å åpne fleksible tilbud. Dette studiet er altså et emne på 7,5 studiepoeng splittet opp i 5×1,5. Og i stedet for å ta penger, får vi betalt fra Kunnskapsdepartementet når studenten har tatt eksamen. Det er spennende, og så langt fungerer det veldig godt.

Hvordan har du tilpasset deg den nye hverdagen etter 12. mars 2020?

– Jeg har jobbet på hjemmekontor i 20 år, så det var ingen ny hverdag for meg. Jeg tenker egentlig at det er andre som har tilpasset seg meg, ikke omvendt. Det er fint å se at det er blitt helt naturlig å sitte på teams. Flere har åpnet øynene for at det går an å samarbeide over Google docs og Office365 i stedet for vedlegg frem og tilbake. Det jeg selvsagt savner, er alle arrangementene land og strand rundt hvor jeg holdt foredrag. Der gikk jeg fra 50 i året til 0. Men jeg har tilpasset meg ved å sette opp en skikkelig digital rigg hjemme, med mixebord fra Blackmagic design, flere semiproffe kameraer, green screen, trådløs mikrofon og studiolys.

Hva gleder du deg mest til å komme i gang med i løpet av dette året? 

– Jeg gleder meg til å komme i gang med å møte folk ansikt til ansikt, hehe. Det er noe helt annet. Men på jobb holder jeg på med å lage et kurs om blokkjede, også det 1,5 studiepoeng ganger 5, sammen med Svein Ølnes. Det kommer til å handle litt om teknologien, litt om penger, litt om desentraliserte autonome organisasjoner (DAO), styring av kryptoverdenen og smartkontrakter. I tillegg skriver jeg en bok om hva teknologi gjør med oss mennesker, og der har jeg skrevet en artikkel sammen med Henrik Syse – i hovedsak med refleksjoner rundt læring. Ja, også har jeg et prosjekt på trappene om fintech, digital kompetanse og digital transformasjon i finanssektoren.

Hvilke trender tror du vi vil se mer av i tiden som kommer? 

– For det første vil vi se overgangen til å organisere arbeid gjennom plattformer, altså å tenke økosystem. Der ser vi allerede begynnelsen på trenden industri, medier og offentlig sektor. Og om du følger innovasjonsmiljøet, ser du at det dukker opp svært mange plattformprosjekter. Videre, med muligheten til å generere enorme datamengder, trenger du også kompetanse til å håndtere data på andre måter enn før. Mye handler om å finne mønster du ikke engang har lett etter. 

– Det bringer oss inn på AI, og særlig utviklingen innen nevrale nett. Det er i ferd med å påvirke hverdagene våre på måter vi ikke selv engang er klar over. Vaksinene som nå er utviklet, for eksempel, ville ikke vært mulig for bare få år siden. Det som før ville tatt 15 år å utvikle, er nå gjort på noen måneder. Mye av det handler om samarbeidsformer på tvers av siloer, AI og muligheten til å simulere effekter. Og så vil vi selvsagt se fremveksten av stadig mer som bygger på disse  fenomenene igjen, som robotikk, selvkjørende biler og andre autonome systemer.

Hvem inspirerer deg, og er det noen spesifikke personer du følger for å tilegne deg ny kompetanse og innsikt? 

– Det finnes noen folk i randsonen av den akademiske verden, som også er innovatører og har gode analyser. En av dem er Kevin Kelly, som jeg har fulgt i lang tid. Han skrev blant annet boka New Rules for the New Economy, og beviste med den at han var en av de første som virkelig skjønte hvordan spillereglene endres av det digitale. Han opererer med en slags parallell til biologiens forståelse av evolusjon, som han kaller «technium», en slags kraft som frembringer teknologien når vi trenger den. Han er en riktig interessant kilde. 

– Og så må jeg si at RethinkX er inspirerende å lese. Ellers er jeg såpass heldig at mange sender meg artikler og lenker til ting de tror jeg vil være interessert i. Så jeg leser i det hele tatt mye rart jeg får tilsendt.

Hvor ligger de største digitale mulighetene fremover?

– Jeg er opptatt av sektorer som koster mye penger, og som også drives lite effektivt. Utdanning er en av dem.  Vi driver det samme som på 1600-tallet. «Les boka og øv deg.» Skolesystemet vi har i dag, ble utviklet da tavla ble funnet opp på 1800-tallet, og siden da har vi jobbet etter nøyaktig den samme metodikken, gjennom både opplysningstid og industriell revolusjon. Skolene i dag er jo helt like som for 100 år siden, med klasserom og et kateter med en lærer bak. Det er en stor uutnyttet mulighet her, og jeg tror vi må tenke helt annerledes. 

– Jeg mener vi undervurderer mennesker så til de grader, og at vi trenger et helt nytt system. Vi trenger en revolusjon innen utdanning og læring. Og da snakker jeg ikke om digitale undervisninger, som mange tenker på. Det jeg vil ha, er noe mer adaptivt og som kan tilpasse seg hva folk kan fra før. Da tror jeg vi trenger AI.

Til slutt: Hva er dine viktigste råd til bedriftseiere og ledere? 

– Du må sette deg inn i hva digital transformasjon er, til forskjell fra digitalisering. Når vi nå «digitaliserer» norske domstoler, lager vi papir om til PDF. Men det handler jo ikke om å sette strøm på papiret. Vi må tenke stort på hva slags teknologier vi kan gjøre bruk av. Du må ha oversikt over hva som eksisterer av muligheter, og ikke bare innen kjernevirksomheten. Og så må du forstå denne teknologien. 

– Det andre er å forstå arbeidsprosesser. Sett deg ned og spør: Hvis vi skulle funnet opp en måte å håndtere den arbeidsprosessen på i dag, hvordan hadde vi gjort det? Ta for eksempel en reiseregning. Hva vil det si å digitalisere den? Okey, du flytter den til en app eller på nett, men hvorfor ikke gå ett steg til? Alle telefoner vet hvor du er og hvor du bor. Den vet forskjellen på å bevege seg i 800 km/t og i 70. Den vet når du beveger deg langs en jernbanelinje. Den vet med andre ord hvor og hvordan du beveger deg, og den kan se at du har fått en kvittering på flybillett i innboksen din. Hvorfor går ikke alt dette bare av seg selv?

– Så om jeg skal oppsummere: Først, skaff deg teknologiinnsikt. Ta en nøye gjennomgang av arbeidsprosessene dine, og jobb systematisk med kompetanse og opplæring. Til slutt: Skaff deg gode samarbeidspartnere. Når du samarbeider i økosystemer, oppstår det genuine vinn/vinn-situasjoner.