Typografi på web

Typografi er et viktig visuelt redskap som kan bidra til å forsterke det skrevne ord på ulike måter. Mens det skrevne ord formidler innholdet, kan typografien sammenlignes med stemmen. Men hvilke skrifttyper fungerer på nett og hvilke fungerer ikke? Og hva bør man gjøre om man ønsker å benytte en skrifttype som ikke er websikker?

Hva er typografi?
Begrepet typografi stammer fra en gresk sammensetning av τύπος (típos) og γράφειν (gráfein). Tipos kan oversettes med avtrykk, mens gráfein betyr å male, skrive eller risse. Ordsammensetningen ble tatt i bruk i Frankrike i det sekstende århundre som en betegnelse for trykkerier som brukte sats av løse typer. I dag benyttes begrepet som et navn for utforming og behandling av skrift, bokstaver og andre grafiske elementer innen grafisk design. Valg av skriftsnitt er nok ett av de aller viktigste elementene i et design, og med skjermbasert kommunikasjon har man åpnet for en rekke visuelle muligheter man tidligere bare kunne drømme om. Dog er det også noen hensyn man bør ta.



Skriftgrupper
Typografer og designere har gjennom tiden systematisert og kategorisert ulike skrifttyper på bakgrunn av deres form og fasong. Svært forenklet kan man si at man for skjermbasert typografi har to hovedgrupper:

Gruppe		Beskrivelse		Eksempler
Antikva		En samlebetegnelse for skrifttsnitt med seriffer (de tynne avslutningene på grunn- og hårstrekene som styrker den vannrette virkningen av skriften) og ulik bredde på grunn- og tverrstrek. Skrifttyper med antikvaform oppstod først i trykkermiljøet i Venezia på slutten av 1400-tallet.		Times/Times New Roman. Bookman Old Style.
Grotesk		Formen oppstod i England og ble i 1916 brukt for første gang av boktrykkeren William Caslon III. Kjennetegnes ved at bokstavene har optisk like tykke streker og mangler seriffer. Kalles også sans serif.		Trebuchet MS Helvetica Sans-serif Verdana, Geneva,

Websikre skrifttyper
En av de største utfordringene med ulike skrifttyper på web, er at det finnes begrensninger i hvilke skrifttyper som fungerer i ulike nettlesere og på ulike plattformer. Primært ligger de ulike skrifttypene lagret lokalt på datamaskinen din, og stilarket/CSS til den spesifikke nettsiden forteller nettleseren din hvilken skrifttype som skal brukes på aktuell tekst. Om den angitte skrifttypen ikke finnes på maskinen din, vil nettleseren velge en forhåndsvalgt skrifttype.

Under følger en tabell over de skrifttypene vi pr. dags dato kategoriserer som websikre skrifttyper. Dette betyr at de finnes og fungerer i de nyere nettleserne og på de fleste plattformer (Windows, Mac).

Arial, Arial, Helvetica, sans-serif

Arial Black, Arial Black, Gadget, sans-serif

Comic Sans MS, Comic Sans MS5, cursive

Courier New, Courier New, Courier, monospace

Georgia1, Georgia, serif

Impact, Impact5, Charcoal, sans-serif

Lucida Console, Monaco5, monospace

Lucida Sans Unicode, Lucida Grande, sans-serif

Palatino Linotype, Book Antiqua3, Palatino, serif

Tahoma, Geneva, sans-serif

Times New Roman, Times, serif

Trebuchet MS1, Helvetica, sans-serif

Verdana, Verdana, Geneva, sans-serif

Symbol, Symbol (Symbol2, Symbol2)

Webdings, Webdings (Webdings2, Webdings2)

Wingdings, Zapf Dingbats (Wingdings2, Zapf Dingbats2)

MS Sans Serif4, Geneva, sans-serif

MS Serif4, New York, serif

Webusikre skrifttyper
Av og til kan det være behov for å benytte skrifttyper som ikke er websikre. For eksempel kan en organisasjon ha en profil med en skrifttype som ikke er websikker. Tradisjonelt har dette blitt løst ved å lage bilder av designelementene som inneholder den aktuelle skrifttypen. Dette være seg f.eks. logoer og overskrifter. Det er flere grunner til at dette ikke er noen optimal løsning av skrifttypeproblematikken. Bilder er statiske, og det vil være tungvint å endre på teksten (man må da ved hjelp av et bildebehandlingsprogram produsere nye bilder). Videre vil ikke teksten i bildet bli indeksert av de ulike søkemotorene.

sIFR teknologi - ja takk til usikre skrifttyper!
Som løsning på problemet anbefaler vi derfor enten å benytte dynamisk Flash (les artikkel om dynamisk Flash her) eller sIFR teknologi. sIFR er en kombinasjon av javascript, CSS og Flash. sIFR åpner for at man kan presentere webusikre skrifttyper på et nettsted, gjøre den dynamisk (slik at den kan styres via publiseringsløsningen) og også tilgjengeliggjøre teksten for å bli indeksert av søkemotorer. På www.frostating.no har vi benyttet sIFR teknologi for å presentere overskrifter i profilskrifttypen deres som ikke er en websikker skrifttype. Les mer om sIFR her: http://www.mikeindustries.com/blog/sifr/

Kilder:
http://www.ampsoft.net
http://www.wikipedia.org
http://www.mikeindustries.com/blog/sifr/
http://www.typografi.no
http://www.caplex.no

Morten Wikstrøm
Prosjektleder
morten@increo.no
Tlf: 40004606

Kommentarer