Ved å hjelpe brukerne av webløsningen til å nå sine mål, når vi også
bedriftens kommersielle mål. La oss derfor øke inntjeningen og redusere
kostnadene ved hjelp av informasjonsarkitektur (forkortet: iA). Her
følger en kort innføring i temaet.
iA og definisjonen
Det
finnes mange lengre definisjoner på informasjonsarkitektur (blant annet
bruker Peter Morville & Louis Rosenfeld over en side på å definere
begrepet i boken Information Architecture for the World Wide Web). Som tilhenger av enkelhet benytter jeg meg av Wikipedia sin norske definisjon: «Informasjonsarkitektur er en fagdisiplin som har som viktigste aktivitet å beskrive en modell eller et konsept for informasjon». Stikkordene er altså å modellere eller konseptualisere informasjon. Om jeg får lagt på «for å hjelpe brukeren til å nå sine mål» til slutt, synes jeg dette er en god definisjon.
iA i prosessen
En
klassisk webprosess går fra abstrakt til konkret. Man starter som regel
med å avklare formål/hensikt med en webløsning. Men ser på brukernes
behov knyttet til løsningen (hva skal den konkret gjøre for brukeren?)
og videre på den strategiske forankringen i hvorfor bedriften skal satse
på web (hva skal den konkret gjøre for selskapet?).
På bakgrunn av det overnevnte er tradisjonelt det neste skrittet å avklare innholds- og funksjonalitetsbehovet til løsningen. So far, so good.
Man har avklart et formål/hensikt med prosjektet og man har fått
bekreftet at det er i henhold til selskapets strategi. Videre har man
overordnet et bilde på hvilket innhold man må få på plass, og hva
løsningen vil kreve av teknisk funksjonalitet.
Derom løsningen
er forholdsvis omfattende, er det nettopp her informasjonsarkitektur bør
bli neste skritt i prosessen. Mange ville kanskje her hoppet rett på
det visuelle designet. Om det dreier seg om en simpel løsning med lite
innhold og det er moderate krav til teknisk funksjonalitet er dette helt
greit. Er det derimot snakk om en større og krevende løsning anbefaler
jeg deg å lese videre.
iA sine oppgaver
Informasjonsarkitektur
sin overordnede oppgave er å skape en brukervennlig løsning for
målgruppen(e). Hva som er brukervennlig er det altså målgruppen som
bestemmer, og slik sett bør du huske at brukervennlighet er subjektivt.
Hva du personlig synes er brukervennlig er strengt tatt ikke interessant
– dette er det brukerne som til syvende og sist vil avgjøre.
For
å nå målsettingen om en brukervennlig løsning er det noen oppgaver man
må løse. Jeg vil våge meg til å forenkle en informasjonsarkitekts
oppgaver til følgende tre:
1. Identifisere informasjonselementene
2. Beskrive, navngi, gruppere og prioritere
3. Strukturere, designe og legg til rette for gode brukeropplevelser
1. Identifisere informasjonselementene
Denne
prosessen har som mål å avklare alt innholdet som skal inn i
webløsningen. Prosessen resulterer i en innholdsoversikt – f.eks. et
Excelark som lister ut alle informasjonselementene. Prosessen er sunn,
da den gir deg muligheten til å finne innhold som kanskje ligger i
dagens webløsning som det ikke er behov for og kan fjernes, samt
kartlegge hva det er behov for av informasjon men som ikke finnes og
derfor må skaffes til veie.
2. Beskrive, navngi, gruppere og prioritere
Når
man har identifisert informasjonen og fått på plass en
innholdsoversikt, starter arbeidet med å gruppere og kategorisere de
ulike informasjonselementene. For denne jobben finnes det mange verktøy
og metoder. Noen av de mest tradisjonelle er labling, fargesystemer,
kortsortering og flytkart. En modell som jeg mener overordnet kan hjelpe
deg å løse oppgaven knyttet til dette nivået er kjernemodellen (Se
Netlife sin presentasjon av kjernemodellen her»).
Modellen er praktisk og har som hensikt å prioritere informasjonen,
gjøre den lett tilgjengelig og videre balansere bruker- og
forretningsmålene til løsningen.
Andre
elementer man bør ta hensyn til når man skal gruppere og prioritere
informasjon er historikk, statistikk og brukerdata. Sitter man på data
om hvordan brukerne fram til dags dato har benyttet den eksisterende
løsningen (for eksempel ved hjelp av Google Analytics) har man gode
forutsettinger for prioriteringsarbeidet. Man vet hva som er ”hot”
innhold, og som derfor må prioriteres. Videre vet man hva som er
sekundærinformasjon og som ikke trenger å få like stor fokus i
løsningen.
Ved navngivning av informasjon
synes jeg triggerordfilosofien er god, med at man navngir informasjon på
brukernes premisser, og fokuserer på å holde på brukerne og hindre
avstøting. Du kan lese og lære mer om triggerord her»
3. Strukturere, designe og legg til rette for gode brukeropplevelser
Har
man gjort jobben godt i de to foregående stadiene, har man nå de beste
forusettinger for å lykkes med å oppnå gode brukeropplevelser. Man har
kartlagt informasjonen som skal inn i webløsningen og videre prioritert
den. Man vet hvor mange "rom huset skal romme” og man vet hvilken
funksjonalitet de ulike rommene skal inneha. Det som nå gjenstår er
altså å tegne plantegningene. For de som leste bloggartikkelen om interaksjonsdesign, vet man at det er nettopp interaksjonsdesignjobben som nå gjenstår.
Prosessen
med interaksjonsdesignet vil avgjøre webløsningens navigasjon, hvilke
elementer som skal med i løsningen, størrelse og plassering - og man
ender opp med de ferdige ”plantegningene” på løsningen. Plantegningene
blir videre retningsgivende for det visuelle designet og den tekniske
løsningen, og vil i stor grad bli bruksansvisningen for designeren og
utvikleren som skal sy sammen den ferdige løsningen.
iA = økt inntjening og reduserte kostnader
Til
slutt tenkte jeg å belyse poenget med hvorfor informasjonsarkitektur
bidrar til økt inntjening og reduserte kostnader gjennom et (noe
trivielt) eksempel.
Se for deg at du driver en
nettbutikk som selger bøker. For kundene dine vil tilfredsheten være
lav om de ikke kjapt finner boka de leter etter. I verste fall, om de
ikke finner den, vil de gi opp og heller besøke en annen butikk for å
finne boka. Dette vil kunne skape blant annet irritasjon, redusert
omsetting og negativ vareprat.
Om brukeren derimot fant boken
uten problemer, og det var tilstrekkelig informason om boken til at
brukeren er føler seg trygg nok til å kjøpe, vil han sitte igjen med et
godt inntrykk av handelen. I tillegg til at man faktisk oppnådde et
salg, er sjansen større for at brukeren sjekker her først neste gang han
skal kjøpe et lignende produkt.
For de som
jobber med nettbutikken vil manglende struktur og logikk i løsningen gi
enda flere utfordringer. I den tekniske løsningen kan man for eksempel
finne mye duplisert funksjonalitet, ettersom nettstedet har fått ny og
endret funksjonalitet uten en god overordnet plan. En grundig
informasjonarkitektur gjør det enklere å bygge en solid grunnstruktur
for den tekniske løsningen, og man kan samtidig se hordan
administasjonssystemene skal utvikles.
Informasjonsarkitektur
gir besparelser både innen opplæring, administrasjon og design, og
arbeidet med den tekniske løsningen. Min påstand er altså at god
informasjonsarkitektur bidrar til økt inntjening og reduserte kostnader.
«Simplicity is the ultimate sophistication»
- Leonardo Da Vinci